Ka ska æ skrive no? D e jo vanskelig! Ja æ veit, at bare Marro og Læura forstå ka står hær, men læll. D e jo selfølgelig rart, at æ må pakke og reise og kjæm tebake te Estland. Vill æ? NEI. Vær så snill og la mæ være hær. Bare litt mer. Men kannj itj. Life goes on.
Æ har jo hatt beste året i live mitt. Og æ e sp jævla takknemlig for alt.
Æ huske jo godt dn'e første dagene i Steinkjer. På Søndre Egge. d va så jævla varmt og fint. Vi spist banankake på veranda og snakk bare engelsk. I mårra ska vi spise banankake åsså, men no må vi spise d inne og snakk bare norsk. Mye mye mye har endre sæ. Mæ? Ja selfølgelig.
Æ huske første dan på skolen. Æ skjønt ingenting, æ tenkte, at kanskje æ ska aldri finne venner. Kanskje æ må dra tebake før juli, fordi æ kannj itj lære norsk. Ka skjer da? Men hær e æ no. Sitter i sofa på romme mitt og skrive dt hær. På norsk. På trøndersk.
Åh æ elske Trøndelag. Æ elske trøndersk og alle folk hær. Æ e kjæmpegla, at æ fikk familie fra Steinkjer og at æ kunne å være utvekslingsstudent hær, i Steinkjer. Mine beste venner er hær no. Ka skulle æ gjøre uten dæm?? Ingenting. Dra heim i januar trur æ.
Mine venner. Man e ingenting uten venner. Æ e ingenting uten venner. Æ elske mine venner så jævla mye og æ e så gla, at æ fant sånne venner i Norge.
Selfølgelig e d venner i Steinkjer, men æ fikk jo venner gjennom YFU åsså! Vi hadd verdens kuleste samling i Trondheim i Januar. Og i Desember. Og i oktober. Og vårres siste samling: 1. juni. Ska aldri glemme d. D va jo vanskelig og si ha det te YFU-folk fordi æ e så gla i dæm.
Og no. Om mine fantastisk familie. D e vanskelig å finne ord for å beskrive kor takknemlig æ e for dæm. De e jo familien min og æ elske dæm. De har vært helt fantastisk og æ e så gla. Æ e gla, at de valgt mæ og æ føle som familiemedlem. Og d e jo verdens beste følelse. Æ kom hit og va nesten vilt fremmed og no e familiemedlem. D E RART!
No ska æ pakke. Æ må faktisk. Må fortsatte me ein ting æ hate- å pakke. Å pakke et liv i en koffert. Koffer må æ gjøre d? Åh d e så vanskelig.
Men æ ska tebake i august og akkurat no føles d, at æ ska bare ta en liten ferie i Estland og da kjæm tebake heim.
Tusen tusen tusen takk for alt Norge, d e veldig vanskelig og si ha det. Æ ska aldri glemme dæ Norge.
Takk
-kista.
1 comment:
ææææææææææææææææ! Jeg vet akkurat hvordan det føles og det er så kjipt det. Jeg kan bare bli glad at jeg ikke må overleve det en gang til. Du må bare prøve å ikke være trist, men være glad fordi du har hatt så fantastiskt år og møtet utrolig mange flotte mennesker:) Vi sees snart!
Post a Comment